PST ønsker sikkerhetsklarering av utenlandske forskere

I dag la PST-sjef, Hans Sverre Sjøvold, sammen med den nyutnevnte justisministeren, Monica Mæland, fram Det norske sikkerhetspolitiets årlige trusselvurdering.

I tillegg til at de nå mener at faren for terror er like høy fra høyreekstreme som fra ekstreme islamister, advarer de også forskningsmiljøer mot mulig spionasje fra Russland, Kina og Iran.

Disse tre landene har ikke et sikkerhetspolitisk samarbeid med Norge.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sa til Khrono etter pressekonferansen på Litteraturhuset i Oslo i dag at det som kjennetegner norsk akademia er omfattende internasjonalt samarbeid.

— Det vi i PST er opptatt av er at på en del områder i akademia utvikler man viktig teknologi og produkter. Kan være blir utenlandske gjesteforskere eller stipendiater ansatt på steder i akademia der andre land er interesserte i denne utviklingen og produktene, sier Sjøvold.

Han ønsker ikke å gå i detalj, men viser blant annet til kryptoteknologiske miljøer som spesielt utsatte.

Mistenkeliggjøring?

— Kan advarslene deres mot forskere og personer fra Kina, Russland og Iran føre til en mistenkeliggjøring av uskyldige, eller bør akademia passe seg for alle fra disse landene?

— Jeg forstår dilemmaet. Jeg tror det ville være hensiktsmessig å innføre en sikkerhetsklarering av noen forskere som skal inn på særlig sensitive forskningsområder, sier PST-sjefen og viser til den pågående saken ved NTNU nå, der to iranske forskere står i fare for å få sparken, sier Sjøvold og legger til:

— Saken ved NTNU i Trondheim er så alvorlig at vi så grunn til å etterforske om det hadde foregått noe ulovlig, sier han, men ønsker ikke å si noe om hvor langt etterforskningen har kommet.

— Kunnskapsdepartementet har en egen strategi for prioriterte samarbeidsland - Panorama-satsingen, der blant annet Kina og Russland er prioriterte samarbeidspartnere som de oppfordrer universitetene til å samarbeide med. Burde de revurdere strategien sin?

— Det er ikke det vi har sagt, men her er det snakk om sensitive prosjekter og sikkerhetsaspekter. Generelt samarbeid med andre land er vi avhengig av, sier Sjøvold, som også advarte spesielt mot autoritære land der borgere er pålagt å rapportere aktivitet tilbake til myndighetene, sier Sjøvold.

— Var det for eksempel Kina du siktet til her?

— Det finnes flere land hvor det ikke er stor forskjell på om man er enkeltpersoner eller staten. Kina er for eksempel et av disse landene, svarer han.

— Naive forskningsmiljøer

Hanne Blomberg fra PST er spesielt opptatt av truslene rundt statlige organisasjoner.

Hun er også bekymret for hvordan utenlandske forskere kan få kunnskap via norske forskningsinstitusjoner slik at man kan utvikle masseødeleggelsesvåpen, for eksempel.

— Mener du at norske universiteter og forskningsmiljøer er naive når det kommer til trusselvurderingene dere har snakket om her i dag?

— Mitt inntrykk er at det er mange miljøer som er naive når det gjelder etterretningsvirksomhet. Universiteter og forskningsmiljøer er absolutt blant dem, sier hun, som likevel understreker at PST ikke er motstander av den frie og uavhengige forskningen, sier Blomberg.

PST har over flere år advart akademia mot spionasje fra blant annet Russland, Kina og Iran.

Selv om russisk, kinesisk og iransk etterretningsvirksomhet vurderes å ha størst skadepotensial, kan også andre staters fordekte aktiviteter påføre Norge, norske virksomheter og enkeltindivider skade, heter det i årets trusselvurdering.

Les også: NTNU-forskere siktet av PST

UHR-leder mot sikkerhetsklarering

— Spektakulært, kommenterer Dag Rune Olsen.

Han er styreleder for Universitets- og høgskolerådet, og i tillegg rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

— Dersom man skal ha en slik sikkerhetsvurdering av utenlandske forskere legger man til grunn at de fleste ikke kan forventes å ha ærlige hensikter. Dersom PST har informasjon om dette ville det være nyttig for oss å ta del i, sier han.

Olsen sier at man også kan se for seg en situasjon der alle forskere fra enkelte land må sikkerhetsklareres. Heller ikke det synes han er en god idé.

— Det vil gi et stort byråkrati.

Det har vært diskutert om man skal kreve en sikkerhetsklarering av stipendiater som skal arbeide med kybernettikk, sier Olsen. På samme måte er det krav om sikkerhetsklarering både dersom man skal arbeide for eksempel i Forsvaret eller i bank.

— Men skal man kreve sikkerhetsklarering av en iransk litteraturvitenskapstudent som kommer til Norge for å studere Ibsen, spør Olsen.

Skal samarbeide

Samtidig som PST advarer mot Russland og Kina, er dette land Norge skal samarbeide med, gjennom strategien for samarbeid med Briks-landene. Dette er Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. I Panorama-strategien er også Japan kommet på listen over samarbeidsland.

Solveig Roland Svendsberget er leder for Rådet for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren.

— Samarbeid kan være krevende, og et paradoks. Det kan være vanskelig for den enkelte forsker. Man skal samarbeide — og samtidig være forsiktig. Hva skal den enkelte forsker gjøre i en slik situasjon? Her er det viktig at institusjonene gir føringer og støtte, sier Svendsberget.

Hun sier at det ikke er noe nytt at Russland og Kina står på PSTs liste over land de advarer mot. Men hun sier samtidig at det tar tid å skape økt bevissthet rundt sikkerhet i sektoren.

— Det er mye å være obs på, og vi har noen felles utfordringer. Jeg mener vi godt kunne hatt mer samarbeid på dette feltet i sektoren, sier Svendsberget.

Dag Rune Olsen sier at han oppfatter at både PST og myndighetene oppfordrer til samarbeid.

— Men samtidig må vi være aktpågivende, sier han.

Olsen viser til at det finnes retningslinjer for bruk at digitale hjelpemidler, som mobiltelefoner, når man reiser til utlandet.

— Og enkeltansatte blir informert dersom det er grunn til økt oppmerksomhet, for eksempel knyttet til en reise, sier han.

Som rektor har han hatt dialog med PST med jevn frekvens.

• Les også: Agderforskere anker utvisningssak

Har blitt kontaktet på konferanser

— Det har vært tilfeller der norske forskere har blitt kontaktet på internasjonale konferanser av noen de tror ikke er forskere, sier Dag Rune Olsen.

Olsen sier at det er viktig at sektoren er obs på at ikke nødvendigvis alle som vil samarbeide med norske forskere har et rent vitenskapelig mål for øyet.

— Det kan være andre grunner til at vi er attraktive.

Eksportkontrolloven sier at det blant annet er forbudt å eksportere teknologi som kan brukes til våpenproduksjon eller terrorhandlinger. Noen typer forskning vil derfor være omfattet av denne loven. Men Olsen advarer mot at andre typer forskningssamarbeid lettere vil gå under radaren.

— Man kan tenke seg at noen inngår et forskningssamarbeid fordi de er interessert i organisasjonen vår, sier han.

PST advarte under pressekonferansen mot at etterretningsoffiserer kan utgi seg for å være diplomater, og at de slett ikke bare vil prøve å komme i kontakt med politikere på nasjonalt nivå: Også i kommunestyrer og i små firmaer kan det finnes interessant informasjon.

— Kan man tenke seg at etterretningsoffiserer også kan utgi seg for å være forskere?

— Det må man kunne forvente, sier Olsen.

Sterke reaksjoner

Også i PSTs trusselvurdering i 2015 ble det advart spesielt mot Russland og Kina. Etter at PST-sjef Benedicte Bjørnlandhadde presentert etatens åpne trusselvurdering, sa hun på NRK Dagsrevyen at de særlig advarte mot Kina og Russlands etterretningsvirksomhet i Norge, og at kunnskapen russisk og kinesisk etterretning tilegner seg i Norge kan brukes til blant annet sabotasjeaksjoner, utvikling av våpen og i verste fall forberedelser til krig.

Reaksjonene fra Russland og Kina lot ikke vente på seg.

Kinas ambassade skriver, fortsatt ifølge NRK:

— Vi ble sjokkert av disse uansvarlige bemerkningene som viser en sterk kald krig-mentalitet. PSTs anklager mot Kina er helt ubegrunnet.

Verken den russiske eller kinesiske ambassaden har svart på Khronos henvendelse om PSTs trusselvurdering i dag.

Flere saker med iranske forskere

Det er også en pågående sak ved NTNU. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fikk våren 2019 opplysninger fra NTNU om at det kunne ha foregått ureglementert forskning ved NTNU som kunne være i strid med eksportkontrollovgivningen, skrev Universitetsavisa (UA). To faste vitenskapelig ansatte ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU er siktet av PST. De er suspendert fra sine stillinger og risikerer å få sparken.

Siktelsen går ut på at de kan ha bidratt til å gi Iran informasjon som kan være av betydning ved fremstilling av masseødeleggelsesvåpen.

— Forskningen er knyttet til et mindre miljø bestående av personer av utenlandsk opprinnelse, herunder tilreisende gjesteforskere fra Iran, sier kommunikasjonsdirektørTrond Hugubakken i PST til avisa.

PST vedtok i 2015 å utvise to forskere ved Universitetet i Agder, men vedtaket ble kjent ugyldig av Oslo tingrett. Forskerne anket saken videre, tapte i lagmannsretten og til slutt avviste høyesterett å behandle anken, så utvisningsvedtaket ble stående til slutt.

I fjor høst skrev Khrono om en iransk forsker som ikke fikk visum. Han var ansatt ved Institutt for informasjon- og medievitenskap ved UiB, og instituttet måtte gjøre endringer i studieplanen mens de ventet på forskeren. Han fikk visum etter et halvt år.

— Olsen, bør man være forsiktig med å ansette forskere fra enkelte land?

— Vi har et kvalifikasjonsprinsipp. Og dersom man ansetter de beste vil det fremdeles være forbudt å drive for eksempel spionasje. Vi kan ikke ha som utgangspunkt at det er mulig at noen er kriminelle.

Uautorisert bruk av forskningslaboratorier

I årets trusselvurdering heter det blant annet at: «Utenlandske etterretningstjenester vil derfor kunne søke å infiltrere norske forskningsmiljøer innen kjernefysikk, fysikk, kjemi, biologi, toksikologi, farmasi, undervannsog dypvannsteknologi, kontrollsystemer, styringssystemer, autonome fartøy, mønstergjenkjenning (kunstig intelligens), ingeniørdesign, nanoteknologi, satellitt- og missilteknologi, samt teknologi tilpasset arktiske forhold. Flere av disse fagområdene er også relevante for stater med programmer for utvikling av masseødeleggelsesvåpen (MØV)».

I flere stater med MØV-program er det nære bånd mellom den sivile forskningen og de militære våpenprogrammene. En forskers forbindelse til sitt lands våpenprogram vil derfor kunne vedvare også under vedkommendes forsknings- og studieopphold i Norge.

Flere lands etterretningstjenester har lange tradisjoner med slik infiltrasjon av utenlandske forskningsmiljøer. Enkelte autoritære stater har til og med lover som krever at landets borgere bistår etterretningstjenestene ved behov, skriver PST.

Forskningsmiljøer fra slike stater vil derfor være under sterkt press fra hjemlandets tjenester.

I 2019 er det eksempler på at forskere fra land det er knyttet bekymring til har lagt til rette for og vært involvert i uautorisert bruk av norske forskningslaboratorier, skriver PST.

Forskningsmiljøer og enkeltpersoner med spisskompetanse innen kryptologi i Norge er også svært aktuelle etterretningsmål. Stater som bruker betydelige ressurser på avlytting og datanettverksoperasjoner mot norske virksomheter, vil også søke å infiltrere kryptomiljøene i Norge for å trenge gjennom norske beskyttelsesmekanismer, mener PST.

Du kan lese hele trusselvurderingen her.